Rasestandard og helse

Rasestandard

 

 

 

Rasen virker tiltrekkende med sine vakre pels, som på grunn av den rikelig underullen står ut fra kroppen. Spesielt påfallende er den kraftige manlignende kraven rundt halsen og den buskete halen som bæres kjekt over ryggen. Det reveaktige hodet med de kvikke øynene og de spisse, små og tettstilte ørene gir rasene deres karakteristiske kjekke uttrykk.

Spesielt kan fremheves at rasene tåler allslags vær, er robuste og har en høy levealder.

Adferd/temperament: Alltid oppmerksom, livlig og usedvanlig hengiven overfor sin eier. Meget lærevillig, lett å oppdra. Deres mistro overfor fremmede og deres manglende interesse for jakt gjør dem til den ideelle vokter av gård og grunn; verken engstelige eller aggressive.

 

 

 

Forholdet mankehøyde:lengde = 1:1.

Størrelse og vekt: Pomeranian: 20 cm + – 2 cm (hunder under 18 cm uønsket)

Vekt: Hver variant skal ha en vekt som passer til størrelsen.

 

 

 

 

 

 

 

Skalle: Middels stort spisshundhode som sett ovenfra er bredest bak og avsmalner kileformet mot snutespissen.

Stopp: Moderat til markert, aldri utpreget.

Ansiktsregion: Nesebrusk: Helt sort, rund, liten; mørkebrun hos brune hunder.

Snuteparti: Ikke for langt, verken grovt eller snipete, men i proporsjon til skallen. (Keeshond, Grosspitz, Mittelspitz ca. 2:3; Kleinspitz, Pomeranian ca. 2:4.)

Lepper: Godt sluttede, danner ikke noen fold ved munnviken. Gjennomfarget sort hos alle fargevarianter, men mørkebrun hos brune.

Kjever/tenner: Normalt utviklede kjever. Saksebitt, tangbitt tillatt. Komplett tannsett; mindre premolarmangel tolereres hos kleinspitz og pomeranian.

Kinn: Mykt avrundete, ikke fremtredende.

Øyne: Middels store, mandelformede, lett skråstilte, mørke. Sort øyelokksrand hos alle fargevarianter, men mørkebrun hos brune.

Ører: Små og relativt tettstilte, trekantete spisse, høyt ansatte, bæres alltid rett opprettstående med stive spisser.

Hals: Middels lang, bredt ansatt i skuldrene, lett nakkebue, uten løs halshud og dekket av en manlignende pelskrave.

 

 

 

Helhetsinntrykk: Rett, ganske bred front.

Skulder: Langt og skråstilt skulderblad. Meget velvinklet mot den like lange overarmen. Muskuløs og stramt tilliggende til brystkassen.

Albue: Kraftig albueledd. Ligger tett til brystkassen, verken inn- eller utoverdreid.

Underarm: Middels lang, grovlemmet i forhold til kroppen, helt rett. Gode faner på baksiden.

Mellomhånd: Kraftig, middels lang. Danner en 20° vinkel med underarmens loddrette forlengelse.

Poter: Så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter, godt velvede tær. Sorte klør og tredeputer hos alle fargevarianter, dog mørkebrune hos brune.

 

 

Overlinje: Utgangspunkt er spissen av de opprettstående ørene, går i myk bue over i den korte, rette ryggen. Den buskete, ringlete halen, som tildels dekker ryggen, avrunder silhuetten.

Manke/rygg: Den høye manken går umerkelig over i den kortest mulige, rette og stramme ryggen.

Lend: Kort, bred og kraftig. Kryss: Bredt, kort, ikke avfallende.

Bryst: Dypt, godt hvelvet med velutviklet forbryst. Underlinje/buk: Brystkassen når lengst mulig bakover, bare moderat opptrukket buk.

Hale: Høyt ansatt. Middels lang, Direkte fra haleroten føres den oppover og rulles forover og ligger godt ned mot ryggen. Meget busket. Dobbelt krøll i spissen tolereres.

Baklemmer: Helhetsinntrykk: Meget muskuløse med kraftige bukser ned til haseleddet. Rette og parallelle.

Lår: Lår og underlår omtrent like lange.

Knær: Moderat vinklet kneledd. Kneleddet er kraftig og dreies verken inn- eller utover under bevegelse.

Mellomfot: Middels lang, meget kraftig, står loddrett på bakken.

Poter: Så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter, godt velvede tær, sterke tredeputer. Mørkest mulig klør og tredeputer.

Bevegelser: Flytende og spenstige. Godt fraspark. Hud: Ligger stramt inntil kroppen uten folder.

 

 

Hårlag: Dobbelt hårlag: Lange, rette, utstående dekkhår; kort, tykk, vattlignende underull. På hodet, ører og forsiden av for- og bakben og poter er pelsen kort og tett (fløyelsaktig), på resten av kroppen er den lang og rikelig. Pelsen er ikke bølget, kruset eller ragget, ingen skill langs ryggen. Hals og skuldre er dekket av en tett man. Gode faner på baksiden av forbena; bakbena har fyldige bukser fra krysset ned til haseleddet. Halen har et busket hårlag.

Farge: Sort; brun;hvit; orange; gråsjattert; andre farger

Sort: Underullen, såvel som huden, skal være sort, og overflatefargen skal være lakksort, uten noe hvitt eller eller annen farget tegning.

Brun: Jevnt ensfarget mørkebrun.

Hvit: Ren hvit uten gulaktig stenk, som forekommer spesielt ofte ved ørene.

Orange: Jevnt ensfarget i mellomste fargesjikt.

Gråsjattert: Sølvgrå med sorte hårspisser. Mørk snute og ører; rundt øynene en tydelig tegning som består av en fin sort linje som går skrått fra ytre øyekant til nedre øreansats, og markerte linjer og sjatteringer som danner korte, men uttrykkfulle øyebryn. Lysere man og skulderring. Sølvgrå for- og bakben uten sorte tegninger nedenfor albuer og kneledd, bortsett fra en svak strek over tærne. Sort halespiss. Halens underside og buksene er lys sølvgrå.

Andre farger: Fargenyanser som krem; krem-sobel; orange-sobel; black and tan;

“Flekkete”. Flekkete hunder må ha hvit grunnfarge. De sorte, brune, grå eller orange fargeflekkene må være fordelt over hele kroppen.

.

 

 

 

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen. Grove feil: − Bygningsfeil. − For flatt hode, utpreget eplehode. − Kjøttfarget nesebrusk, lepper, øyelokksrender. − Hengende lepper. − For store og for lyse øyne. − For dårlige bevegelser. − Manglende ansiktstegninger hos gråsjatterte hunder.

Diskvalifiserende feil: − Ikke lukket fontanell. − Over- eller underbitt. − Innrullete eller løse og hengende nedre øyelokk. − Kippører. − Tydelige hvite flekker på ikke hvite hunder. − Aggressivitet – Fargene Blå og Merle

 

 

 

 

Alle godkjente raser har en offisiell standard. En standard er en beskrivelse av hvordan et tenkt ideelt eksemplar av den aktuelle rasen skal se ut. Ofte har en standard også en kort beskrivelse av hundens gemytt. Alle raser har et offisielt hjemland og det er dette landet som i utgangspunktet utarbeider standarden for rasen. Disse blir så godkjent av den internasjonale hundeorganisasjonen FCI i Brussel.
For at standardene skal ha en mest mulig standardisert form benyttes en internasjonal mal for disse som også er godkjent av FCI.
På begynnelsen av 90-årene engasjerte de nordiske landene to tegnere til å utarbeide tegninger av de fleste hunderaser. Disse tegningene er ment som en illustrasjon av rasen.

Fra NKKs dommerelevkompendium “Anatomi og bevegelser”.


1. Skalle (skalleparti)
2. Stopp
3. Neserygg
4. Nesebrusk (snutespiss)
5. Snutefront
6. Snuteparti
7. Underkjeve
8. Munnvik
9. Strupe
10. Brystbensspiss
11. Skulderledd
12. Forbryst
13. Skulder
14. Overarm
15. Underarm
16. Albueledd
17. Håndledd
18. Mellomhånd
19. Pote
20. Underlinje (brystets og bukens underside)
21. Brystkasse
22. Buklinje
23. Lysken
24. Flanke
25. Overlår
26. Underlår
27. Kneledd
28. Mellomfot
29. Bakre pote
30. Hase
31. Øyenbrynsbue
32. Ørelapp
33. Nakkeknøl
34. Hals
35. Nakke
36. Manke
37. Skulderbladstopp
38. Overlinjen består av manke, rygg, lend og linjen over krysset med korsbenet.
39.Rygg (6. til 13. brystvirvel)
40. Dip
41.Lend
42. Hoftebensknute
43. Sittebensknute
44.Kryss
45.Haleansats

1. Hjerneskalle
2. Kinnbensbue
3. Øyenhule
4. Stopp
5. Snuteparti (skallens ansiktsdel)
6. Underkjeve
7. Skulderbladskam
8. Skulderblad
9. Skulderledd
10. Brystbensspiss
11. Overarmsben
12. Albueledd
13. Spoleben
14. Håndrotsben
15. Mellomhåndsben
16.Tå-knokler (fingerben)
17. Albueben (spole- og albuebenet utgjør underarmen)
18. Albueknoke
19. Brystben
20. Bruskdelen av ribbenet
21. Ribben (brystvirvel)
22. 13.ribben
23. Hofteben
24. Hofteskål
25. Lårben
26. Kneskål (patella)
27. Kneledd
28. Leggben(skinn- og leggbenet utgjør underlåret)
29. Skinnben
30. Fotrotsben
31. Mellomfotsben
32. Tåknokler
33. Haseledd
34. Helben med helbensknoken
35. Sittebensknute
36. Første halevirvel
37. Korsben
38. Hoftebensknute
39. 7.lendevirvel
40. Første lendevirvel
41. Ryggtagg 13.brystvirvel
42. Diafragmavirvel (mellomgulvsvirvel)
43. Ryggtagg på 1.brystvirvel
44. Ryggtagg på 7.halsvirvel
45. Første halsvirvel (atlas)
46. Nakkeknøl

Sykdommer

 Patellalukasjon

 

En svakhet hvor kneskålen smetter ut av leddet på det innvendige side av kneet hos små raser. Dette er normalt en arvelig lidelse, men kan også skyldes en skade. Lidelsen starter i valpealderen. Hunden blir da plutselig halt på ene bakbenet

Graden av patella varierer fra mild, som knapt påvirker hunden til alvorlig løshet, som krever operasjon. La ikke diagnosen løse kneledd avskrekke deg, da hovedparten av pommene med denne lidelsen lever et normalt liv, og hvis svakheten er alvorlig, vil en operasjon løse problemet.

 
 Nå er det dessvere slik at opp til 70% av pommene har denne lidelsen, men de aller fleste lever uten problemer hele sitt liv.
 
 

BSD-alopectia

Det finnes to former for alvorlig hårtap syndrom.

1) Lidelsen kan ramme valper, som normalt begynner å få voksenpels i 6 måneders alderen. Pommer som har BSD får aldri den voksne pelsen, men taper hårene ved 1 ½ års alderen. Da faller pelsen av i dotter rundt om bakdelen, hale og baksiden av lårene. Huden kan bli sort eller grå og læraktig, men utvikler ikke sår eller lukter. Valpen er stadig et sundt dyr. Pelsen kan gro ut igjen etter sterilisasjon/kastrasjon, men det er sjelden. Ellers er det ingen behandling for lidelsen.

2) En annen versjon av sykdommen rammer voksne hunder, men med de samme symptomer og forløp. Når hårtapet har skjedd, skal disse pommene behandles med hudpleie. De skal beskyttes mot solbrenthet, og om vinteren er de nødt til å gå med klær. Pommer med BSD må regne med en kortere levetid, og mange dør plutselig ved 7-8 års alderen. Amerikanske undersøkelser peker på at BDS er arvelig. Raseklubben anbefaler at en tar ut av avl synlig syke hunder som ett ledd i bekjempelsen av problemet med Alopecia x/Bsd. Vi vil holde alle oppdatert på utvikingen i forskningsprogrammet som pågår ved universitetet i Bern. Anbefaler eier å sende inn blodprøver som er til hjelp i forskningen.